Stakkars Meg Som Er Fylt 40 Songtext / Lyric

Stakkars meg som e fylt 40,

nå e eg eldre enn i fjor.

Håret mitt e begynt å gråne,

ja åra setter sine spor.



Å hvis du treffe meg på bussen,

aldri tilby meg din plass

Du trenge ikkje stå der å skrika,

som om hørselen min var gått i dass.



Å senga den e te å sova i,

ja det har kånå mi bestemt.

Før spang eg alltid etter damer,

men hvorfor, vell det har eg glemt.

(nei, stopp, vent litt...

eg ska slå opp i almanakken mi fra 1955, det står sikkert der)






Når andre suse rundt på disco,

ser eg på fjernsynet i fred.

Å når de jobba rundt i skogen,

då komme eg itte på moped.

Men eg fryse aldri på mopeden,

for mor har strikka ei brok av ull

Hu seie eg e verneverdig,

å må voktast som eg var av gull.

(ja, du forstår det, at eg e volsomt snille med kånå eg. Eg går aldri him.

Å nå ska eg ta ein trudelutt på trompeten min)

Stakkars meg som e fylt 40,

nå e eg eldre enn i fjor.

Håret mitt e begynt å gråne,

ja åra setter sine spor.

Å eg som før var stor å kraftig



For brystkassen den sige ner

--slutt--